Den Hemmelige Dalen
En historie skrevet av Camilla 9 år - A story by Camilla 9 years old

Return to Camilla's homepage

1. Bil tur

"Catrine" ropte moren hennes "fort deg" "jada, jeg skal bare pakke den siste bagen min "allreit men vær snar da". Endelig sat vi alle sammen i bilen mamma pappa lilebror Jonas og hunden vor Goldi. Vi kjørte i mange timer til slut sovnet jeg.

2. En rar drømm

Jeg løp gjenom en trang gang.Det var blek mørt.Det eneste jeg kunne se var en dør. Jeg kom frem til døra og åpnet den så falt jeg gjennom et sort hull åååå. Det ble helt stille.Jeg landet på noe mykt.Det kjentes som om det var gress og det var det. Plutselig fikk jeg hukommelsen tilbake så så jeg meg omkring. Det var en dal,en stor grønn dal. Dalen var full av masse dammer,trær og blomster og ikke minst dyr. Det var fugler, hester, kuer, tigere, appekatter, og ikke minst isbjørner. Det var absolut alle dyrene du kan tenke deg der.Plutselig ble alt stille og mørkt så så hun et sterkt lys.Det så ut som en hest en skadd en.Så hørte hun en stemme "hjelp meg!Du må gå til døren der finner du meg, der finner du meg." Lød en svak stemme og så hørte hun et vrinsk av smerte fyke gjenom lufta.

"Catrine", "catrineee våkn opp!" ropte broren hennes Jonas "hvor er jeg?" svarte Catrine "du er i den nye hytta vår på heste rommet dit" ropte jonas "pappa bærte deg in hit så du kunne sove." "å ja"sa jeg og gikk ut av sengen min og ut til tven og satt der noen timer.

3. Mystiske saker

Flere netter plaget den drømmen om hesten som snakket til meg. Jeg turde ikke snakke med familien min om det så til slutt bestemte jeg meg for å finne den døren. Jeg lette høyt og lavt og så så jeg en liten dør akkurat passe stor til at jeg kunne passere gjennom den. Så tenkte jeg meg om og åpnet døren og gikk inn i et stort sort hull

 

 

4. En hest i nød

"Å for et sted " sa jeg til meg selv og nå er det ikke en drøm heller. Cathrine satt uten for døren hun hadde kommet inn i dalen gjennom. Og så mange rare dyr fra alle verdens deler du kan tenke deg. Plutselig hørte hun et vrinsk akkurat som i drømmen. Hun løp mot lyden og til slutt så hun en nydelig hest med kullsort man og kullsort pels. Den var nydelig. Så nydelig at hun nesten ikke kan tro sine egne øyne. Plutselig hørte hun et smertefullt vrinsk som rev henne ut av dagdrømmene. Hun gikk sakte bort til hesten som lå der helt stille. Så så hun at det blødde vanvittig av det venstre bakbenet.

5. En trist død

Cathrine prøvde alt hun kunne i all hast så at ikke alt blodet skulle renne ut. Hun renset såret og fant et stort gigasalt bla og festet det rundt såret, men det hjalp ingen ting. Til slutt døde hesten veldig sakte mens hun hadde fanget dens i fanget sitt. Cathrine gråt veldig stille mens en masse tårer falt på hesten. Cathrine puttet hodet til hesten i gresset ga den et kyss og løp tilbake gjennom den hemmelige døren.

6. Hjemover

Noen dager senere skulle de hjemover. Cathrine hadde dårlig samvittighet for det som skjedde med hesten noen dager før. Da de kom hjem var det noen måneder til jul. Moren til Cathrine spurte " hva øsnker du deg til jul?" J"eg ønsker meg en bil" svarte Jonas. Hva med deg da Cathrine? "Jeg øsnker meg en hest " sa hun med en håpefull stemme. "En hest?" svarte moren. "ja en hest". "Vi har lovet deg en hest i mange år så du får vel få en da" sa moren. "Jippi" Skrek Cathrine

7. En tidlig julegave

"Cathrine" ropte moren opp trappa "Ja" svarte Cathrine. Det var dagen før jul og det er et hestemarked som de dro til ofr at Cathrine skulle få hest. Nå går Cathrine rundt og prøver hester. "Hvorfor får hun en ting før jul og ikke meg?" Sa Jonas "Fordi det bare er sånn" svarte moren tilbake. Cathrine så en hest som lignet på den hesten i den hemmelige dalen. Hun gikk bort til den "Er det deg? Er du den jeg tror du er?" Spurte Cathrine. Plutselig nikket hesten "Det er deg!" ropte Cathrine. og kastet seg over hesten. "Mamma den hesten vil jeg ha " sa Cathrine. "Ja men du må vel prøve den først" . "Det trengs ikke" sa Cathrine. "Jeg vet jeg vil like den" Javel, her har du penger til den. "Jippi, du skal bli min Saphire!" "Saphier?" Spurte moren. "Ja den må jo ha et navn må den ikke?" "Å joda" Nikket moren litt stivt. "Å Saphire" Sa Cathrine og lastet den inn i hestevognen og så kjørte de hjemover.

SLUTT