En attende stjerne
En historie skrevet av Camilla 10 år - A story by Camilla 10 years old

Return to Camilla's homepage

1. En ny elev ved 7A

Susanne gikk nedover gangfeltet. Det var en kald og mørk vinter morgen. hun gikk veldig sakte så hun ikke skulle gli på den glatte, men nydelige isen. Susanne gikk og gikk. Endelig var hun fremme på bussholderplassen helt presis. "Hei, god morgen" sa Susanne til buss sjåføren. "hei, hei" sa Bob. Bob var en stor mann med en liten mustasje og ikke noe hår. Bob hadde tidligere vært brannmann men måtte slutte for n eller annen grunn.

Susanne gikk og satte seg helt bakers med Ida. Ida og Maria var bestevennene til Sussanne, men Maria tok ikke bussen. "Hei Ida blir du med og rir etter skolen?" "kan ikke". "Å hvorfor ikke?" svarte Susanne. "Benedikte sin familie kommer med hesten deres Sundancer, de vil vi skal trene henne" Sa Ida, litt trist. "Benedikte er bare bortskjemt " Sa Susanne. "Ja , ja. Jeg kommer over med Maria, Diablo og Tintin trenger morsjon." "Jeg spør moren min om jeg kan trene med dere, Pilgrim fikk ikke morsjon i går" Sa Ida. "Ok, håper du får bli med Ida".

Ida sin familie eide en stall som het "Lucky Horse Shoe". Der hadde de 30 hester pluss ett føll. Ida fikk ri hele tiden på Pintoen hennes Pilgrim. Jeg har hest der også han er en Engelsk fullblods or er sort med et hvitt bles og en hvit sokk. Maria hadde Tintin en grå hest med hvite sokker og lang grå man, hale og panne lugg.

"Alle man av!" ropte Bob. Alle på bussen steg av. "Ding, ding , ding" Susanne og Ida var akkurat i tide for klassen dere , de la fra seg ryggsekken og løp inn og satte seg til rette. "Go morgen alle sammen" sa Fru Bucket. "Go morgen Fru Bucket" Svarte alle sammen. "I dag har vi fått en ny elev, Elisabeth" En nydelig jente kom inn i rommet. Hun hadde langt blondt hår,  blå øyne og røde lepper, men hun var så kritt hvit i huden. Det så nesten ut som hun var et spøkelse. Plutselig ble jeg helt kald i ryggen, jeg frøs kjempemye, så så Elisabeth på meg, hun stirret rett fgjennom meg. "Donk !" Susanne falt på gulvet helt bevisstløs.

2. En merkelig jente

Noen timer senere våknet Susanne hjemme i sengen sin. Det lå et glass saft og to smørbrød ved siden av henne. Susanne resite seg og tok en slurk av saften hennes. Hun tenkte på hva som hadde skjedd i klasse rommet hennes. hvorfor besvimte hun? Det var et mysterium tenkte Susanne. "Ding don" Det ringte på døren. Susanne tok på seg rene klær og løp ned trappa. "Susanne!" Ropte moren hennes. "Ja!" svarte Susanne. Hvis du skal ut å ri så pass på OK?" "All right da mamma".

Susanne åpnet døren. "Hei føler du deg bedre og god nok til å være med og ri? Vi fikk lov skjønner du" . "Hei Maria, hei Ida, kom inn mesn jeg skifter. Moren min sa jeg fikk lov bare jeg er forsiktig" Susanne løp opp trappene til rommet hennes. "Oi da" sa Maria. "Det gikk fort" "Ja ha " Sa Maria. "Det gikk fort. Tror du hun er ok? Hun var veldig ivrig". "Det er akkurat som om hun ikke har ridd på evigheter" Svarte Maria. "Hun sa ikke engang om hun følte seg vel eller ikke". "Hun er bare glad for å få besøk" Sa faren hennes Konrad. Konrad satt i god stolen hans og røkte pipe med avisen i fanget.

3. Å nei

"Skal vi gallopere ned den bakken?" Spurte Susanne. Hun satt rett opp i salen til DIablo. "All right. Siste mann ned er en Høne!" Ropte Ida og galloperte ned bakken. Maria for avsted hun også. Da var det bare meg igjen. Avsted løp vi i full gallopp forbi Tintin og Maria, og så forbi Ida og Pilgrim.